Forskning ved Hernes Institutt
Høsten 2010 opprettet Hernes Institutt en Forskningsavdeling. I 2012 er det ingen egen forskningsleder ansatt ved Hernes Institutt, denne stillingen er planlagt opprettet igjen i 2013. I 2011 besto denne avdelingen av en forskniningsleder, fysioterapeut med mastergrad i Helsevitenskap fra NTNU. Hovedfokus er rettet mot et tett samarbeid med Presenter IRIS, International Research Institute of Stavanger. En avtale med IRIS ble undertegnet våren 2010 og videreført til et institusjonelt samarbeid januar 2011. Forskningsleder John Henry Strupstad hadde i 2011 ha kontor på Presenter IRIS 50% av arbeidstiden og bistå Presenter IRIS i følgende prosjekter:
- "De gode hjelperne": Case-metoden
Utvikling av en forskningsbasert modell for en raskere tilbakeføring til arbeidslivet for sykemeldte med uspesifikke muskel- og skjelettplager. Metoden skal publiseres i bokform i løpet av 2011. Planen videre er at den skal prøves ut og testes i en representativ del av befolkningen.
- Utvikling av en ordliste/begrepsliste på de 5 nordiske språk og engelsk med tema: Sykefravær og ekskludering fra arbeidslivet
En systematisk litteraturgjennomgang der målet er å skape konsensus i de nordiske forskningsmiljøer innen temaet "sykefravær og ekskludering fra arbeidslivet". Ordlisten skal valideres og publiseres i løpet av våren 2011.
- Evaluering av prosjekt "Raskere tilbake" på landsbasis
Det skal innhentes beskrivelser av de tilbudene som finnes i Norge. Videre er målet å finne hva i de ulike tilbudene som gir effekt opp mot en rask tilbakeføring til arbeidslivet/ hvilke tilbud som er effektive. Deretter vil det inviteres til en konsensuskonferanse der en/flere "Raskere tilbakemodell(er)" skal utvikles videre.
- Evaluering av Hernesmodellen
Denne studien skal være todelt; RCT-studie og en kvalitativ del. Målet er å evaluere Hernesmodellen opp mot en kontrollgruppe. Tilbakeføring til arbeidslivet er utfallsmål. Det vil bi gjort kost-nytte analyser på samfunnsnivå. Studien er tenkt oppstart høsten 2011/vinteren 2012. Mer info vil komme.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Andre studier:
Evaluering av effekten ved arbeidslivsdeltakelse - en systematisk og utvidet oppfølging
Prosjektleder: Camilla Ihlebæk. Prosjektansvarlig: Ergoterapeut Kristin Haugen
Fra og med 11. mars 2009 til og med 20. oktober 2010 hadde 228 pasienter et arbeidsforhold ved innleggelse. Alle disse mottok behandling.
199 pasienter var sykemeldt ved ankomst og 29 pasienter hadde arbeidstilknytning ved innleggelse.
I gjennomsnitt hadde pasientene ved innleggelse i samme periode en sykemeldingslengde på 77,6 uker.
Femtifem pasienter var tatt inn under ordningen Raskere Tilbake, og 173 pasienter var tatt inn ved ordinært inntak.
Les artikkelen publisert i Ergoterapeuten 04.11 i sin helhet her.
- "De gode hjelperne": Case-metoden
Utvikling av en forskningsbasert modell for en raskere tilbakeføring til arbeidslivet for sykemeldte med uspesifikke muskel- og skjelettplager. Metoden skal publiseres i bokform i løpet av 2011. Planen videre er at den skal prøves ut og testes i en representativ del av befolkningen.
- Utvikling av en ordliste/begrepsliste på de 5 nordiske språk og engelsk med tema: Sykefravær og ekskludering fra arbeidslivet
En systematisk litteraturgjennomgang der målet er å skape konsensus i de nordiske forskningsmiljøer innen temaet "sykefravær og ekskludering fra arbeidslivet". Ordlisten skal valideres og publiseres i løpet av våren 2011.
- Evaluering av prosjekt "Raskere tilbake" på landsbasis
Det skal innhentes beskrivelser av de tilbudene som finnes i Norge. Videre er målet å finne hva i de ulike tilbudene som gir effekt opp mot en rask tilbakeføring til arbeidslivet/ hvilke tilbud som er effektive. Deretter vil det inviteres til en konsensuskonferanse der en/flere "Raskere tilbakemodell(er)" skal utvikles videre.
- Evaluering av Hernesmodellen
Denne studien skal være todelt; RCT-studie og en kvalitativ del. Målet er å evaluere Hernesmodellen opp mot en kontrollgruppe. Tilbakeføring til arbeidslivet er utfallsmål. Det vil bi gjort kost-nytte analyser på samfunnsnivå. Studien er tenkt oppstart høsten 2011/vinteren 2012. Mer info vil komme.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Andre studier:
Evaluering av effekten ved arbeidslivsdeltakelse - en systematisk og utvidet oppfølging
Prosjektleder: Camilla Ihlebæk. Prosjektansvarlig: Ergoterapeut Kristin Haugen
I dette prosjektet ønsker man å evaluere hvilke effekter man får på arbeidlivsdeltagelse ved en systematisk og utvidet oppfølging tilbake i arbeidslivet. Målgruppe vil være pasienter ved HI som har et arbeids forhold. I dette prosjektet ønsker man å utvide det eksisterende tilbudet om arbeidsplass besøke som arbeidstakeren får i dag. Arbeidstakeren i prosjektet vil få tilbud om to ekstra arbeidsplass besøk i tillegg til ordinære arbeidsplass besøket. Alle pasienter på HI vil bli vurdert om det er behov for arbeidsplass besøk, samt om det er formålstjenelig for pasienten.
Prosjekt mål
Dette ønsker vi å få svar på:
- Endres tro på egen bedring og tro på videre deltakelse i arbeidslivet, jobbtrivsel, kontroll over arbeidssituasjon og belastning, følelsen av å bli verdsatt, og smerterelatert frykt i løpet av oppfølgingen?
- Kommer de som viser en positiv endring på disse variablene i større grad tilbake i arbeid enn de som ikke viser endring?
- Hva oppleves av arbeidstaker å være de største barrierene i forhold til arbeidsdeltagelse?
- Hvordan evaluerer arbeidstakeren den forsterkede oppfølgingen?
- Hva oppleves av arbeidsgiver å være de største barrierene i forhold til arbeidsdeltagelse?
- Hvordan evaluerer arbeidsgiver den forsterkede oppfølgingen?
Fra og med 11. mars 2009 til og med 20. oktober 2010 hadde 228 pasienter et arbeidsforhold ved innleggelse. Alle disse mottok behandling.
199 pasienter var sykemeldt ved ankomst og 29 pasienter hadde arbeidstilknytning ved innleggelse.
I gjennomsnitt hadde pasientene ved innleggelse i samme periode en sykemeldingslengde på 77,6 uker.
Femtifem pasienter var tatt inn under ordningen Raskere Tilbake, og 173 pasienter var tatt inn ved ordinært inntak.
Les artikkelen publisert i Ergoterapeuten 04.11 i sin helhet her.
- "Hernes Institutt og AiR Klinikk - en komparativ studie"
Denne studien tok utgangspunkt i masteroppgaven som forskningsleder John Henry Strupstad leverte ved institutt for Helsevitenskap, NTNU, våren 2010. Det ble funnet flere interessante forskjeller mellom institusjonene, forskjeller som indikerer betydelig ulike pasientgrupper institusjonene sett opp mot hverandre. Det ble konkludert med at Hernes Institutt har en betydelig vanskeligere pasientgruppe å rehabilitere tilbake til arbeidslivet sammenlignet med AiR Klinikk basert på sosioøkonomiske/sosiodemografiske forhold. Forfatteren fant at et opphold ved begge institusjonene indikerer subjektive effekter på funksjon, subjektiv helse og frykt for smerter, effekter som holdt seg relativt stabile frem til tre måneder etter avsluttet rehabilitering. Tendensene i denne studien er at pasientene ved Hernes Institutt viser en større forbedring i variablene "Fear avoidance Beliefs Work" og "Subjektiv arbeidsevnevurdering" fra før oppstart rehabilitering, via avsluttet rehabilitering og frem til tre måneder etter avsluttet rehabilitering sammenliknet med AiR Klinikk.
- Last ned masteroppgaven til forskningsleder John H. Strupstad i pdf-format her.
- Last ned et oppsummerende foredrag av masteroppgaven her. Foredraget ble holdt ved prekonferansen ved ARR-Åpen Arena i Drammen 11. januar 2011.
- Les artikkelen "Arbeidsrettet rehabilitering i Norge - en komparativ studie av Hernes Institutt og Rehabiliteringssenteret AiR" publisert i Utposten, nr 3. 2011.
Denne studien tok utgangspunkt i masteroppgaven som forskningsleder John Henry Strupstad leverte ved institutt for Helsevitenskap, NTNU, våren 2010. Det ble funnet flere interessante forskjeller mellom institusjonene, forskjeller som indikerer betydelig ulike pasientgrupper institusjonene sett opp mot hverandre. Det ble konkludert med at Hernes Institutt har en betydelig vanskeligere pasientgruppe å rehabilitere tilbake til arbeidslivet sammenlignet med AiR Klinikk basert på sosioøkonomiske/sosiodemografiske forhold. Forfatteren fant at et opphold ved begge institusjonene indikerer subjektive effekter på funksjon, subjektiv helse og frykt for smerter, effekter som holdt seg relativt stabile frem til tre måneder etter avsluttet rehabilitering. Tendensene i denne studien er at pasientene ved Hernes Institutt viser en større forbedring i variablene "Fear avoidance Beliefs Work" og "Subjektiv arbeidsevnevurdering" fra før oppstart rehabilitering, via avsluttet rehabilitering og frem til tre måneder etter avsluttet rehabilitering sammenliknet med AiR Klinikk.
- Last ned masteroppgaven til forskningsleder John H. Strupstad i pdf-format her.
- Last ned et oppsummerende foredrag av masteroppgaven her. Foredraget ble holdt ved prekonferansen ved ARR-Åpen Arena i Drammen 11. januar 2011.
- Les artikkelen "Arbeidsrettet rehabilitering i Norge - en komparativ studie av Hernes Institutt og Rehabiliteringssenteret AiR" publisert i Utposten, nr 3. 2011.